Helgen har startet!

Ungene ser på «Askepott» i Vilde sin seng. Vi voksne nyter en flaske rødvin og slapper av med litt deilig musikk. I morgen skal ungene til Besta og det gleder de seg veldig til. Vi har avtalt førjulsfeiring med Hege og Svein til Bærums Verk som vi alle synes har blitt en hyggelig tradisjon.

Ida hoster en del, men virker ikke plaget selv. Ellers ser det ut til at vi alle er ferdig med årets (første?) omgangssyke og nyter det. Hjemmelaget pizza på menyen i dag, godt hjulpet av Hennes Kongelige Høyhet Ida.

Føler meg bedre!

En varm dusj, tannpuss og Ibux gjør underverker! Etter å ha følt meg mer eller mindre elendig siden tirsdag kveld, med deler av sengen til vask takket være Vilde’s tukling med bleien er nå alt gullende rent. Man kan da ikke legge seg møkkete i en slik seng? Jeg har skrubbet og vasket etter alle kunstens regler, tatt på ren pysj og nyter nå duften av lavendel, mykgjøringsmiddel og vakre roser ved min side.

Tommy har med barna for å følge Veronica og Wenche til klatringen. Jeg skal forsøke å mobilisere krefter nok til å delta i kveldsstellet til ungene. Tommy er enda ikke 100% men har klart å gjennomføre en dag på jobb. Han har også fått beskjed om at vi får låne en gipsheis til takplatene som skal opp i hybelen, så når ungene er levert blir det bare å hive seg rundt.

Ida har funnet frem Barbie som skal leveres til barnehagen. De har en førjulstradisjon hvor de reiser til Oslo sentrum og legger pakker under juletreet til Frelsesarméen og snakker om at ikke alle har det så bra. Julen er en tid for ettertanke i barnehagen også, det at man skal dele med de som ikke har det like godt som oss synes jeg er en fin ting.

Jeg kjenner det skal bli deilig å levere ungene til Besta i helgen. Jeg har dårlig samvittighet her jeg ligger, for man skal jo liksom være aktiv mamma og delta i det meste. Men selv mammaer blir syke… Ida stirret sjokkert på meg i dusjen: «Dusjer du, mamma, men er ikke du sjuk da?» Altså, har du krefter til å dusje, ja da er du ikke lenger sjuk. Hun hadde jo delvis rett, jeg føler meg jo bedre.

Det er mye sykdom rundt oss om dagen. En venninne har fått diagnosen Fibromyalgi i dag og utredes for ME. Svigermoren hennes har startet cellegiftbehandling og prognosen er 50%. Jeg har foreslått at jeg skal låne en bok på biblioteket om yoga. Litt for bevegelsenes skyld, litt for å få tankene litt vekk og litt for det sosiale. Selv har jeg jo ett annet treningsprogram å ta hensyn til også, men variasjon er jo viktig for å holde motivasjonen oppe. La endorfinene flomme og latteren sitte løst!

En annen nær venninne har syke foreldre. Moren har slitt i flere uker med svimmelhet, besvimelse og blodtrykksfall uten forklaringer. Hun har vært hos lege flere ganger og står nå i kø for å få tatt en ultralyd og avventer enda flere blodprøvesvar. Legestanden har god tid… og fastlegeordningen stinker mer enn omgangssyke. Faren hennes har problemer med hjertet og er naturlig nok redd for kona si. Datteren er selvsagt redd for dem begge, noe jeg kan relatere til, men nok en gang faller man liksom litt igjennom for hva pokker kan man gjøre? Annet enn å være der som en samtalepartner og hjelpe til med de praktiske gjøremål man har kapasitet til. Heldigvis kjenner ungene deres oss godt, så om noe skulle skje trenger de ikke store tilvenningen for å være her.

The power of 15 minutes

Mye kan gjøres på 15 minutter, det er noe Flylady stadig sier. Og det er veldig sant. Det som fungerer best for meg er å begynne på ett rom og gjøre meg ferdig før jeg går videre. Gangen blir som regel ganske full hvis det er lenge siden det har blitt ryddet, og er det siste området som blir ryddet før jeg tar kvelden. Der setter jeg alt som enten skal opp eller ned en etasje. «Fordi jeg krever effektivitet» som reklamen sier.

Bildet under er kjøkkenet før Anja og etter 7 minutter med Anja (håper noen ser forskjell, da). Søppel er båret ut, oppvaskmaskinen startet, mat fjernet osv. Og den obligatoriske shiningen av vasken er jo noe alle Flybabies er litt småhekta på. Takk til de som har utviklet «Universalstein!»

Oppmuntring fra mine kjære!

Etter barnehagen i går kom Ida gledesstrålende inn til mamma med en stor, flott bukett rosa roser (jeg aner hvem som har stått for fargevalget). «De får du fordi du er sjuk, mamma» sa hun og løp videre. I tillegg fikk jeg en pose klementiner og ukens Her & Nå. Tusen takk, alle sammen!

Vasen er etter min tippoldemor og har holdt alle brudebukettene i familien. Nå bor den hos meg, og de som vil låne den gjør det og jeg bruker den på lik linje med alle andre vaser i huset. Ting er til for å brukes.

Time goes by

Time goes by
like strangers on the street

Time goes by
like cars on the road

Time goes by
as you look out the window

Time goes by
and never comes back

Take a good look at the time
before it goes by

– Fanny CS (16 år)

Diktet er skrevet av en venninnes datter som jeg ønsker alt godt i denne verden. Tusen takk, Fanny!

Det er bekreftet…

Mor er slått ut og ned, ligger i senga med laptop’en og synes livet er pyton. Melder meg herved ut av familie og samfunn.

Kvelden med Ann Beathe er selvsagt avlyst, hun sendte meg en SMS med at også hun har slitt med omgangssyken i 2 dager. Vi utsetter kreativiteten en uke… God bedring, Ann Beathe!

Mor sin tur?

Konstaterer at undertegnede har gått med sus i hodet og «sjøbein» ett par dager og nå mest sannsynlig er på vei til å bli syk selv. Men når man jobber 30% er terskelen høy for å være hjemme fra jobb… Men jeg har ikke kastet opp, og resten skylder vi på dårlig mat eller mangel på Biola. Jeg har bare rett og slett ikke tid til å bli syk nå!

Ungene er i barnehagen og Tommy er hjemme.

Tommy har vært hjemme fra jobb i dag også. Ungene er friske og i barnehagen. Selv har jeg en to-timers treningsøkt bak meg og den faste jentedagen med Jeanette er over. Anita har vært heldig å få en tidlig time til Martina Hansens Hospital på torsdag, så vår julekortseanse blir forflyttet. Men jeg fikk arve ett par lekre støvletter som ikke passet hennes datter (og vår faste barnevakt), de satt som ett skudd! Tusen takk, AnneMa!

Ida har hatt turdag i barnehagen, i dag har de vært i «Bingen.» Det er ett skogsholt som ikke ligger langt fra barnehagen og er ett yndet sted på turdagen. Der er det god plass til å leke, klatre, tenne bål og kose seg. Jeg har også vært i kontakt med barnehagen ang. språket hennes. I går hadde de ett tverrfagelig møte med helsesøster hvor hennes sak ble tatt opp. Vi skal tilbake til 4-årskontrollen 19.desember og etter dette vil saken bli vurdert og det er mulig hun vil få en ekstra oppfølging med logoped. Foreløpig jobber vi tett med barnehagen om å trene på litt «felles ord» som hun har problemer med å uttale i en «ufarlig setting» og der det er normalt å bruke ordene (eks. ett av hennes problem-ord er sjokolade, om vi skal kjøpe eller spise sjokolade er det naturlig at vi kanskje legger litt ekstra vekt på hvordan vi uttaler det og oppmuntre henne til å dele opp ordet slik at det blir lettere å få med seg alle stavelsene). Dette er ikke ett stort problem, men hun henger etter de andre og vi tror at en del av hennes frustrasjon i dagliglivets leking kan være relatert til dette. Men hun er vannvittig stolt av at hun nå kan skrive navnet sitt!

Vilde har vært litt sur ved leggetid ett par dager nå siden hun har måttet sove i Ida sin seng. Første kvelden var sengetøy inkl. madrassbeskytter til vask, og andre kvelden var det ikke tørt… men i dag fikk hun legge seg i senga si igjen og høre på «Putti Plutti Pott» og da var gleden stor! De er ikke gamle før de har fått sine egne vaner. For de skal ikke sove på rommet til Ida, de skal sove på hennes rom!

Vinteren er i anmarsj, det er kaldt ute, bilen må skrapes og peisen må tennes før frokost. Men jeg fikk tips av naboen i går, og for 250 kr har jeg nå fått vintersko på bilen og sommerskoene ble vasket etter alle kunstens regler inkludert i prisen. At man bare kunne dukke opp uanmeldt, vente 5 minutter og få dekkene skiftet og vasket til en rimelig penge gjorde at jeg kommer til å velge «Fjellhamar Bilpleie» neste gang også.

Det er blåst nytt liv i "skjenken fra Mor"

Min oldemor eide denne skjenken. Jeg vet ikke hvor gammel den er, men den har nok hvertfall overlevd en verdenskrig. Duken som ligger på har fulgt skjenken siden den var «ny» i følge mamma, lysestakene er fra middagsserviset vårt (Hvit Bogstad), lysmansjetter med prismer er fra «Nille» og orkidé med potte er fra Plantasjen. Jeg vet ikke om de broderte «lappene» i vinduet er originale, men de gjør prikken over i’en.

Bildene fra bryllupet på veggen har kommet i litt gammeldagse rammer med hakk og i «old photo» utseende via Gimp (lik Photoshop men gratis). Hesteskoen ble senket ned da vi gikk ned fra alteret som nygifte med to duer med hver sin giftering i nebbet, ett sløyfebånd med navnene våre og bryllupsdatoen skrevet på med gullpenn.