Feriebrev fra KoseKroken (dag 2)

Her er det action fra morra til kveld. Den Lille hentet oss inn halv ti i går kveld. Da var jeg helt kaputt i huet, men «rompa gikk som en hjulvisp» så da skjønte hun jeg hadde det moro. De to små jentene gjør mye rart, de kan jo ikke forvente jeg skal skjønne noe når de ikke gjør det sjøl? Men vi har det gøy, altså! I dag begynte vi leken rett etter frokost. De eier ikke klasse her, forresten. Ute i regnet i pysj? Her gjelder visst fri barneoppdragelse? Kanskje jeg bør reise ett annet sted, tenk om jeg blir «brød i huet» av å være her?

Men jeg har skjønt at når de putter ballen i skjerfet kan jeg skalle ned ballen. Jeg skjønner ikke poenget. Jeg er ikke sikker på om det er ett poeng heller. Men de blir glade når ballen faller ned. De klapper og sier jeg er verdens flinkeste. Det vet jeg fra før. Og det er min ball. Jeg elsker ballen min. Ballen min trenger meg. Ballen min er ingenting uten meg.

Jeg sover med ett øye åpent. Passer på at ikke det kommer «bikkjer» opp i senga. Jeg vet ikke hva det er, men det må gjerne prøve å gå over terskelen. Har de to bein? Horn i panna? De er i hvert fall ikke bra. Lykke til, sier jeg bare.  Jeg vasket meg i går og lukter tett på en sommereng midt i juli. Den mellomste piper (fortsatt, synes du vi bør få det sjekket?): Han er såååååååååå søøøøøøøøøøøøt!

Men plutselig vettu, så stoppet det en bil. Den var garantert full av sånne «bikkjer» og oste dårlig karma. Jeg bjeffet. Jeg knurret. Jeg hoppet ned og løp til døra. Den mellomste løp etter meg og sa «han har lyd, mamma, han har lyd» og jeg fulgte opp med ett bjeff. Det funka. Det kom ingen bikkjer inn her. Flokken min er atter trygg. Enda godt jeg var hjemme og på vakt, sier jeg bare.

Du er trygg, mammaen, jeg jaga vekk alle bikkjene! Og den mellomste gjør lekser og de to i pysj ser på TV og aaaaaaalt er godt. Snakk om godt, har du noe godt? Kan du klappe meg der jeg synes det er godt? Kan jeg ligge der det er godt? Skal vi kjøpe noe godt?

OK, dette er bedre enn godteri. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? Så mange trær! Så liten blære! «The struggle is real» som fjortisen sier. Og jeg er fri! Riktignok er den lille lett skeptisk. Om noe er for godt til å være sant er det visst det, men følg på vesla!

Jeg vet dette mennesket her sikkert kom med gode referanser. Men kanskje vi burde sjekket en ekstra runde? Altså, jeg har full kontroll. Jeg ser på henne nesten hele tiden. Men hun er som en 3- åring i en godtebutikk i Sverige. Om du bare slipper blikket på’a i ett sekund så er hun vekk. Jeg mener, borte vekk! Jeg løper som en «åjjåjj» (det er helles ord, forresten) og jeg sjekker ut løypa for trollpakk, mennesker og gud forby om vi skulle møte en sånn bikkje. Og så må jeg løpe hele veien tilbake og enda litt til for å finne henne igjen. Ho er ikke akkurat så lett å få øye på i terrenget heller, lissom!

Jeg har så mye å ordne med at jeg blir helt slapp i leppa av mindre. Jeg må klatre opp skråninger, jeg må løpe ned de samme igjen, jeg må hoppe i vanndammene, hilse på de menneskene som vil, jeg må hoppe over trær og balansere på stokker og flytte på kvist samtidig som det lille mennesket stikker av hele tiden. Men jeg scora sååååååå mange poeng, forresten.

Jeg vimsa rundt litt og så sa den mammaen «STÅ» så bestemt at jeg holdt pusten i ren forskrekkelse. Jeg kjente pulsen banke i begge flippene og jeg strammet meg litt opp. Nå skulle vi sikkert møte en bikkje! Så sa hun, så myndig at om ingen hadde sett henne hadde de trodd hun var en høy, mørk generalmajor «dette er en hyggelig hannhund. Om din hund er like hyggelig og det er greit at de møtes kobler du han i fra nå.» Jeg tror ærlig talt ikke han andre eieren turte annet enn å si «OK.»Han gjorde i hvert fall som han fikk beskjed på.

Om han ble mest overrasket over at hun faktisk så ut som en av rumpnissene i Ronja Røverdatter og hadde lyst hår vet ikke jeg. Men hun går jo som om hun har ett sett med kokosnøttballer når det kreves. Jeg turte i hvert fall ikke annet enn ett kjapt stumpesniff i forbifarten, snøftet en «Konrad her, på besøk, snakkes» før jeg løp etter henne. Hun dunka meg i siden og sa «du var mye flinkere enn han andre, du er stabla riktig sammen du» og jeg tenker det ikke var rart han andre gikk snålt om han er skeivstabla mener jeg…

Vi gikk oppover, nedover, bortover og ditover. I to timer var vi ute. Dere kan jo gjette hvem som eier hvilken strek? Men det var ikke jeg som kasta i meg en halv liter vann på styrten når vi sjekka inn i Koksekroken, for å si det sånn. At hun holder seg levende uten meg er basert mer på flaks enn planlegging. Man får ikke poeng for å gå bakover heller!

På lista over ting som var smart inni huet mitt men ikke etterpå var planen om en aldri så liten dupp i en høyst lokal badekulp. Jeg tenkte kanskje jeg slapp dusjen for det var ikke akkurat finvær jeg dro med meg fra Sørum. Det har tidvis bøtta ned i løpet av turen og jeg så at jeg kanskje kom til å trenge en aldri så liten underspyling. Jeg mener det holdt. Forslaget ble ikke godkjent, faktisk ikke engang tatt til etterretning.

For å gjøre en begredelig historie kort: det ble dusj igjen. Jeg hang med huet. Jeg hang med øya. Jeg hang med leppene. Ja, selv brystmusklene trakk ned mot flisene. Det eneste som holdt livsgnisten min tent var at pipesvinet, jeg mener den mellomste, fikset middag mens jeg lukket øynene og ba om at alt snart skulle være over.

«Sitt» sa hun og jeg satt. «En- to- tre» og jeg lettet såvidt på rumpa før jeg dumpet tilbake på skinka. Hva er det hun holder på med? Jeg skakket på hodet. «Kjør» ropte hun ivrig. Altså, jeg er ingen svensk tiviloarbeider på vei igjennom landet. Jeg er sulten, jente, livet mitt ebber ut! «Mammaaaaaaaaaaaaaa, hva var ordet for å starte spisinga igjen» og jeg tenkte at kanskje noen som var voksen nok til å stemme tidligere denne uka burde skrevet ut den manualen de fikk tilsendt på ordene jeg kan. «Værsegoooo» sa hun stolt. Jeg sjanglet mot skåla, nå halvdød av sult.

Og akkurat i det siste kule er svelget oppdager jeg en heftig aktivitet i kroken. Selv minsten har fått på seg bukser! Jeg gjør meg klar og står ved døra, jeg sjekker at vi er alle, en- to- tre, og minsten sier «gå ut og tisse.» Jeg husker at jeg er stablet rett, og hunder som kan gå på glatte planker uten å snuble de tisser og går tilbake. Du susser meg i panna og så blir det stille.

Etter alt jeg har gjort stenger de bare døra. Rett i fleisen. Jeg er glad jeg ikke er puddel, for å si det sånn. Men tenk å bare glemme meg, da? Sånn på dag to, de burde bare få lov til å passe døgnfluer heretter. Og de er borte, det varer og det rekker, drar seg ut en fire fem uker kanskje. Rundt regna.

Så plutselig, en lyd, Jeg stiller meg klar i gangen. Døra åpner seg og jeg hopper ut med en lue i kjeften mens halen treffer absolutt alt og alle på vei ut. Inn igjen, spoler i teppet, finner bamsen til mellomsten, spoler i teppet igjen og henter mellomsten sine sko,alt ut på gresset, spretter mellom den lille og minsten mens de slenger som en potteplante i en vestkantfrues SUV på vei tilbake fra Plantasjen. To timer? Har dere vært borte to timer? Særlig!

Selvsagt sov jeg i sengen min mens dere var vekk! Det var, og er, ikke tull. Jeg sov bare ikke der hele tiden. Jeg måtte jo holde utkikk etter tjuvpakk og bikkjer mens dere bare dro ut og spiste! Det jeg ikke skjønner er hvordan noen visste at jeg ikke lå i min egen seng hele tiden….?

Men man kan ikke gråte over spilte kroppsvæsker, eller no. Jeg har nå i hvert fall gått en kveldstur med mellomsten, hun ga rett kommando ved kveldsmaten, jeg slapp unna med potetørk og jeg er rett og slett helt skutt. Flokken er samlet. Det er ingen dusjing på gang og bikkjene får vente til en annen gang. Nå må jeg logge ut, for jeg aner virkelig ikke hva jeg må forberede meg på hva gjelder morgendagen. Kjør forsiktig!

Fra Konrad.

Anja Holt

Født 4.mars 1976. Er nok landets stolteste mamma til to perfekte prinsesser med en og annen nykke eller to (Ida er født i 2003 og Vilde i 2005). Jobber full tid som salgssjef og bruker en del tid på trening fordi jeg også liker å lage (les= spise) mat.

2 Comments:

  1. Ha ha ha, Konrad, vet du.
    Ler meg i hjel. Elsker både tekst og bilder😅
    Louise recently posted…me&i News 1: Sporty September!My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

CommentLuv badge