I forhandlingenes navn


Som ett ledd i forhandlingene mellom å bestemme over egen kropp og sunn fornuft farges tuppene igjen blå. De ble nemlig grønne etter en tur i bassenget i påskeferien. Men nå….. er jenta snart fornøyd igjen!

Tradisjoner tar tid


Jeg vet ikke hvor lang tid du bruker. Men her går det fort en time for å karamellisere løk. Fantastisk hvordan den endrer smak fra sterk og hard til søt og fløyelsmyk mot tungen. 


Jeg startet samtidig å steke kjøttkaker. De første var uten noen uvanlige tilsetninger. Men som alltid når jeg lager mat må det skje noe mer. 


Så jeg laget en del med karamellisert løk og en annen variant med timian, parmesan og hvitløk. Min favoritt er den siste. Jentene vil ha den helt vanlige. Uten noe. 


Den beste sausen får du når du «koker ut panna» etter steking. Jeg tilsatt litt mer smør og mel, lot dette brunes før jeg tilsatte kokende vann. En stavmikser fjerner bitene av løk men ikke smaken! 


Med en kålstuing og potet ble dette dagens middag. Tre varianter kjøttkaker og full pott på kjærring- skalaen i dag. Jeg kunne selvsagt servert med tyttebær for bildet sin del (men det spiser jeg lite av og juge skal man ikke gjøre).  

Idioter i trafikken

Det finnes det jo. Noen av de finner man jo også ved ladestasjoner skulle det vise seg (ref. forrige innlegg). En del av disse idiotene kan i tillegg hverken kjøre eller parkere. Eller lese skilt. Forrige gang var det 100% Audi. Tallene er fortsatt ikke lovende for forhandleren. 

Hvorfor er regelverk kun for noen? Jeg fikk ikke akkurat tommel opp av passasjer i Huyndai. Men har såpass folkeskikk at jeg ikke skal henge henne ut fordi hun sitter på med en (lat idiot) som ikke kan lese skilt. 

Elbilforeningen gråter for meg


Jeg lar meg fortsatt overraske over mennesker. Hvordan kan jeg finne ut hvor lenge en person har ladet? Hvordan kan jeg jeg finne ut hvor mye strøm de har? Og enda bedre. Hvordan kan jeg finne ut ÅRSAKEN til at noen velger å lade utover 10 minutter?

Å lade en tom bil opp til 80% tar ca en halv time. Vi brukte riktignok 40 minutter. Vi spiste mat. Og kom ut til denne hyggelige lappen. Og grunnen til ekstra lading? Fordi jeg ikke ville stoppe på «blodprisveien» som tar 250 kroner uansett om du lader i tre minutter eller like mange timer. 

Rart det blir krig her i verden?

Når det er sagt kjører jeg ganske pent på langtur. Jeg hadde riktignok blinkende batteri og hysteriske meldinger i displayet de siste kilometerne. Men «I got this» er min stil for måleren er ganske korrekt. 

Den sutrete lappeskriveren er mer nummer to og hadde tydeligvis nok strøm til å fortsette til neste stasjon fremfor å vente. Feige skinn provoserer meg. Tipper vedkommende også skriver mapper som «morra di jobber ikke her» på arbeidsplassen sin også. 

Mer tradisjonskost på menyen

En pakke elgkjøttdeig blir til elgkjøttkaker som skal serveres med ånkli brun saus, kokte poteter og kålstuing. I dagens kjøttdeig blandes egg, løk, einerbær, muskat før de formes og stekes. Pannen kokes ut og tilsettes mel, fløte, krydderier før kakene trekkes i sausen. Jeg lager hvit saus som skal bli tjukk og god og tilsetter kålen og lar trekke på svak varme. Også her blir det litt muskat, salt og pepper. Med poteter til pynt blir dette ukens siste middag.

Knattholmen neste

Det er pakking til leirskole på gang. Jenta pakker og teller over. Det er viktig at det er ungene som pakker fordi de skal vite hva som er i bagen sin. Var i hvert fall ett fornuftig råd jeg fikk med meg fra foreldremøtet. Nå er det snart bare lading av digitalkameraet som gjenstår. Og toalettsakene. Litt klønete å pakke det allerede i kveld….

Dugnad over

Vafler, baguetter, fruktbokser og bevertning. Masse penger inn til klubben og de ivrigste holdt på til klokken tre i natt. Mange mennesker i hallen i dag men de minste bryterne tok den største plassen i mitt hjerte. Herregud så skjønne de er!!!

Kan eller kan ikke

Jeg hadde en diskusjon på noe som er forventet at jeg skal gjøre.

«Du kan, men vil ikke» fikk jeg beskjed om. Jeg sa det var motsatt. «Jeg vil, men jeg kan ikke» var svaret mitt. For det er ikke alt man vil man hverken bør eller skal gjøre. Selv om viljen i aller høyeste grad er til stede. Jeg løfter ikke(alltid) dekkene alene inn i bilen når de skal skiftes. Jeg vil gjerne gjøre det. Men med den ryggen jeg har er det på grensen til idiotisk å gjøre det (opps… hver gang?). Det er noe med å utsette seg selv for noe man ikke bør gjøre, med mindre man ikke har noe valg. I mitt tilfelle kan jeg skylde på en stor dose stahet og velutviklet (les: alt for mye) «klare selv syndrom» fra da jeg var liten og kranglet med skolisser.

Ordspill er festlig, fikk meg til å tenke, ha en fin dag!

Dobbel uttelling på dugnad!


Vi var nemlig TO på dugnad i tre og en halv time på en fredag etter jobb og skole. Milde Moses nå er kroppen «gåen» altså. Snart i loppekassa. Skal være i hallen klokka åtte. Vaffelpressa skal snurres i gang. Jeg har ingen deltagere så jeg kan ta morgenøkta på bakrommet. Men nå må jeg finne frem ekstra sengetøy. Vi blir visst flere her i natt også.