Mimrefesten på Østre Otteid

østre_otteid

På lørdag var det duket for mimrefest. Stedet er Østre Otteid i Marker kommune. Om du ikke har hørt om stedet skal du ikke slå hverken lærere eller foreldre. De fleste har nok ikke hørt om det. Men for noen er dette stedet det som dannet fundamentet i sjelen. Det var her vi levde hver sommer. Det var dette som var sommer. Men for de som har litt andre interesser enn årets Paradise- deltagere eller om Trump skifter frisør kan jeg sakse inn noe historisk:

Otteidkanalen var beregnet på å frakte tømmer fra svenske vassdrag Store Le, til Øymarksjøen. Det var også norsk tømmer fra områder som drenerer til Upperudsälven. Skogene i deler av Rømskog gjør det. Fra gammel tid gikk det betydelige tømmerkvanta over eidet mellom de to sjøene, og videre tilsagbrukene i Tistedalen og Fredrikshald. Tømmeret ble da kjørt med hest på en stor kjørebru ved østre Otteid, slått ut i Skinnarbutjernet som ligger midt på eidet, og fløtet opp mot vestre Otteid, der det også var kjørebru ned til Øymarksjøen.[1]

Dette var tungvindt. I 1824 planla sagbrukerne en kanal over eidet. Engebret Soot fikk oppdraget å bygge kanalen. Den fikk en lengde på 775 meter i den østre delen av tjernet og 140 meter i den vestre. Dammer ble bygd ved utløpet av tjernet og ved enden av kanalene, der det også ble bygd skråplan som tømmeret kunne trekkes opp og ned på. Senere kom det dampdrevne kjerrater.[2] Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.[1]

Sesongrekord i kanalen er 70 000 tylfter. Ved kanaldriften og sagbruket på østre Otteid ble det i sin tid beskjeftiget 60 – 70 mann.

En gang sto det et gammelt sagbruk her. Mammapolitiet hadde mistet perlekjedene sine ned mellom plankene bare ved tanken på all leken vi hadde mellom rustne sagblad, store skruer og ulike etasjeskiller. Vi hadde verdens kuleste lekeplass. Den hadde måla til «den største abbor’n» ved en av inngangene. Jeg målte mine «schværinger støtt og stadig» men jeg fikk aldri sette noen ny strek. Inne lukta det tjære. Lufta var kjølig og varm på samme tid. Vi kunne sikkert dødd mange ganger bare vi gikk igjennom den saga. Men ingen gjorde det. Jeg kan ikke engang huske noen skader? Kanskje vi bare var litt smartere? Kanskje noen ting var bedre før…. uansett var det en trist natt da den brant ned.

Han: Nå må du holde deg for øra, Anja, for dette er ikke for små jenters !

Anja: Nå er jeg 40 år, jeg tror jeg tåler det nå?

~foretar en reality- check….. jeg er faktisk ikke 12 år lenger~

Bjørka var også et samlingspunkt. Har mange bilder derfra. Mange med pappa som sitter og spiller på trekkspill. Allsang har de aldri vært redd for på den plassen og «syng med den stemmen du har» blir fortsatt i høyeste grad praktisert. Bjørka er også borte nå. Mange av menneskene som satt rundt også. Men noen fant veien tilbake sist lørdag. Det ble et hyggelig gjensyn!

Hvem styrer musikken?

Nå er det min tur!

Faaaaaaan, nå overstyrte han meg igjen!

Det er min tur, sa jeg!

Helvete, hvor mye koster den ølboksen, Anja? Jeg tror jeg hivær’n på sjø’n!

~ølboksen er høyttaleren min, populært innslag~

tennrør

Mange lot seg dessverre skremme av værmeldingen, dem om det, vi andre har bevist mange ganger at vi er vanntett så det gikk fint. For selv om plassen har blitt både pen og pyntelig, ja riktig så fin, så er det fortsatt plass for de mer lyssky historiene etter mørkets frembrudd, vennskapelig mobbing og gode minner i fleng.

Som da vi som barn nesten kunne bruke en hel dag på å gå til butikken for å kjøpe is (fordi vi måtte bade i alle tjern og pytter på vei tilbake). Om små frøkner på visitt i glitrende discodress som blir mette av et salatblad (jeg var ung, hadde alle hjernecellene på plass og i høyeste grad edru og kan bekrefte). Campingvogner på deling (jeg bodde der i ukedagene, de eldre ungdommene herjet i helgene, jeg gjorde rent, en sirkel av liv), ungdomsforelskelser og frosk i senga til mødrene. Historien om en som lekte fontene etter den første fylla, damer som måtte drikkes pene (og luktfrie…. Hei, Hirjo og Pirjo) og ikke minst om fellesskapet som gjør at alle passer på alle.

For det siste er kanskje det som er mest fremtredende. Vi passer på hverandre. Vi er som en søskenflokk du ikke bør bli uvenner med (til gjengjeld er vi veldig inkluderende om du «oppfører dæ såmm følk»). Ser du oss utenfra kan du kanskje se (og høre) at vi krangler. Særlig i en båt etter 3 uker i kanalen med en utett kalesje…. Men prøv deg på en av oss så står vi samlet. Vi er sveiset sammen av krepselag, fisketurer, sjøslag, grillkvelder, solbrente skuldre, Mariekjeks, fylleangst, kanalturer, rumpetroll, Nugatti og en del originale mennesker. Jeg er laga på Otteid. Jeg vokste opp på Otteid. Sommeren for meg var på Otteid. Og det er der gjengen min er.

2016-08-20 17.00.29

Hjelp frua med todo- listen

2016-07-19 11.35.25

Jeg er for at man skal hjelpe hverandre. Jeg tenker at ingen kan klare alt alene. Selv vet jeg at med den rette støtten så kan jeg klare alt. I andre enden av samme setning er at den rette støtten vil aldri la deg klare alt alene. FruBever har Barnekreftforeningen sitt hjerte nær. Jeg skulle ønske hun ikke hadde det, fordi jeg vet hvorfor.

Om du ikke deler samme engasjement er du nemlig veldig, veldig heldig. Det betyr at du (mest sannsynlig) ikke har opplevd et barn med kreft. Pulsen i ørene når brevet om neste kontroll dumper ned i postkassen. Du forstår ikke hvor langt et minutt kan være mens du venter. På operasjoner, visitter, medisiner, forskning, at man skal være ute av den kritiske fasen og man atter kan reise hjem. Følelsen av å være totalt maktesløs. Du er heldig og du kan hjelpe henne.

Blogge, fortsette å skaffe sponsorer til den internasjonale Barnekreftdagen.

Kilde: FruBevers hverdag: NY uke, NYE muligheter til å … (to do listen er uendelig lang, kanskje jeg bare skal la alt være?) – FruBevers hverdag – som daglig leder i fam. Omre Jakobsen

Du kan være med å gi noen barn en velfortjent pause. En pause fra å være syk. En pause fra å være storebror eller lillesøster til en som er syk. Høre barnelatter isteden for gråt. Se stjerner i øynene fremfor et matt blikk. Et avbrekk fra slanger i armen, kvalme i magen, feber i kroppen og se sine bekymrede foreldres blikk når legen kommer inn i rommet. En dag da de bare skal få være barn. Støtt Barnekreftforeningen.

Vaskemani?

2016-08-20 10.16.45

Neida, jeg har ikke vaskemani. Ikke engang litt. Men Fru Jacobsen og jeg er like på flere punkter. Vi vasker av oss følelser. Når livet er kaotisk, når man er sint og fortvila. Da er det deilig å vaske, rydde og bake.

Jeg så, av alle ting, på en episode av Supernanny. Du vet, den engelske damen som oppdrar andres uskikkelige unger. En mamma der vasket hele tiden og støvsuget 6-7 ganger per dag. Dette var visstnok fordi at når hun gjorde dette så opplevde hun mestring og at hun i det minste hadde kontroll på noe.

Jeg har ikke blitt analysert i filler. Men jeg kan nikke til tanken. For man kan jo ikke kontrollere andre, det er i hvert fall ikke en pen ting å gjøre, men når man rydder ting på plass så kverner i hvert fall hodet mitt og innimellom dukker det opp en løsning.

Dessuten er det dette late genet mitt. Det som hater å kaste bort tid på å lete.

Høy musikk og pleie

2016-08-23 07.50.36

Fordi dette er alt noen trenger

I går kveld var jeg så slækk. Jentene også. Kosekroken ser derfor ganske så bomba ut i dag. Men det gjør den som regel uansett på mandager (bare litt ekstra nå siden vi alle tre har vært på tur i helgen). Da er det en ting som gjelder.

Musikk, type høy, og behagelige klær. Da kommer ryddefeen løpende. Tenkte kombinere med en skikkelig egenpleiestund, sause håret inn med kokosolje, epilering, fotbada og lakkering av negler.

Tiden da man så smashing ut fordi man hadde sovet er for lengst forbi. Nå er det beinhard jobbing som gjelder! Så denne uken går i egenpleiens tegn.

Tantekos


Jeg har så flotte tantebarn. Jeg er skikkelig heldig som har disse to i livet mitt altså. Didrik har fått stor gutt seng. Han har sluttet med bleie på dagen og begynt på stor avdeling i barnehagen. Tiril har begynt i 3.klasse og er aktiv og blid. Hun har blitt helt rå på å flette! Herlig å se dem igjen!

Derfor skal dolokket være nede!!!

Skal dolokket stå åpent, eller skal det lukkes? (Eller, som enkelte jeg kjenner ville sagt det: Hvorfor i «%&(/¤! kan du ikke legge ned det fordømte dolokket??)

Det estetiske argumentet er vanligvis det som blir brukt for å påpeke at lokket skal lukkes etter et dobesøk, men det fins flere gode grunner til å legge igjen lokket –før man skyller ned.

Kilde: DinSide

Visste du at du sprer bassilusker hver gang du drar ned på do? Visste du at bassiluskene svever rundt halvannen time etterpå? Visste du at en «innbydende» vask øker sannsynligheten for at dine gjester vasker hendene? Men legger alle papir på dosetene? Det var ikke en del av min barnelærdom…

Aktive jenter


Tre fornøyde jenter på toppen av Bjønnåsen. Vi brukte en time og førti minutter fra bil til bil (inkludert fotosession og x- antall lisseknytinger). 


Avtalen var lekser, tur, mat og gøy.  Lekser ble gjort. Bjønnåsen ble besteget (4 km). Mat inntatt på BurgerKing (whopper cheese var overraskende godt, trenger IKKE fries til neste gang). Og gøy ble kino!


Vilde sin mamma er blogger. Hun dokumenterer ting. Dette lærer ivrige barn, hehe! Hun, og storesøster, har fått ny favorittfilm. «Suicide Squad» ble anbefalt og falt i høyeste grad i smak!


Jentene gjorde alt de skulle uten å krangle. De holdt godt tempo begge veier på tur. Ingen truet med å drepe den andre. Sivilisert samtale uten «slæng- ord» under maten. Ei var det verbale utbrudd som hører hjemme på brun pub eller kai under kinoen. Tenker vi kaller denne dagen en suksess!